Middelalderen omfatter en lang periode i historien som strekker seg fra 1000-tallet til ca 1500. For Norges del omfatter Middelalderen tiden etter Vikingtiden og perioden som innledes ved at Norge blir kristent.
Middelalderen representerer katolsk tid i Norge og regnes som definitivt slutt ved Reformasjonen i 1537. Likevel kan vi finne spor etter Middelalderens levesett og formuttrykk helt opp til 1700 – tallet flere steder i landet.

Middelalderen var på mage måter en brytningstid, ikke minst i forhold til religion og samfunnsforhold.
Påvirkningen utenfra blir sterkere. Norrøn tro var tolerant overfor andre religioner.
Kristendommen innføres i Norge, offisielt fra 1030.
Den gamle hedenske troen blir skjøvet til side, fordømmes og forbys.
Den nye religionen bringer ikke bare med seg en ny tro, men et nytt tankegods, og levesett.
Norge trekkes inn i en felles europeisk samfunnsstruktur og et felles nettverk.

Tønsberg i middelalderen

Den flotte silhuetten som Slottsfjellstårnet i dag avtegner mot kveldshimmelen er majestetisk, men har ikke så dype historiske røtter. Tårnet er reist i 1888 av  ”Slottsfjellkomiteen" ved hjelp av  innsamlede midler. Det ble reist som et minnesmerke i forbindelse med Tønsberg bys 1000 års jubileum i 1871. Steintårnet erstattet et utsiktstårn av tre fra 1856, som hadde brent ned noen år senere.

Slottsfjellet og tårnet er et synlig landemerke for byens beboere og tilreisende. De representerer Tønsbergs posisjon og stolte tradisjoner i Middelalderen. Byen ble den gang kalt Tunsberg. Det er sannsynlig at fjellets beliggenhet har spilt en avgjørende rolle for at Tunsberg by ble anlagt akkurat her. Fjellknausen eller berget ligger like nord for byen gir naturig beskyttelse som forsvarsverk og samtidig god utsyn mot fjorden og området rundt. Herfra kunne man se om en fiende nærmet seg.
Byen lå innerst i fjorden med utløp mot to sider. Tunsberg var arena for politiske og samfunnsmessig begivenheter. Her ble kongens menn samlet til rådslagning i vanskelige tider. De blir stevnet inn til Tunsberg med "alle de klokeste menn". Her holdt kongen sine hærsamlinger. Kongen vendte tilbake til Tunsberg etter sine mange reiser. Han skal også ha bygget en kongsgård nede i byen i nærheten av Lavranskirken. Lavranskirken sto der dagens domkirke nå står. Rester etter kirken er funnet under kirkegulvet.
 
Tønsberg, Norges eldste by. Tønsberg regnes gjerne for å være Norges eldste by og er uten tvil en av landets aller eldste. Allerede i Vikingtiden var Tønsberg en handelsplass. Handelen var i stor grad basert på skipsfart. Skipsbygging var av ypperste kvalitet som vi ser eksempler på i Gokstadskipet og Osebergskipet.
Dannelsen av byer i Norge skjedde i Middelalderen og blant byer som eksisterte i Middeleladeren er bl.a.:  Bergen, Oslo, Trondheim og ikke minst Tønsberg.

Konge og kirke

I Middelalderen var Tønsberg et administrasjonssentrum og en av landets viktigste byer. Både kongemakten og kirken hadde godt fotfeste her.
Byen hadde flere kirker og 2 klostre: Dominikanerklosteret og premonstratenser -  klosteret.  Kloster og kirkelivet satte sitt preg på byen og hadde også betydning for de mange pilegrimene som kom til byen.
Premonstratenserordenen opprettet et munkekonvent i Tønsberg og bygget et kloster. Premonstratenserordenen bygget også St Olavskirken som en del av klosteranlegget i  Tønsberg. St. Olavs kirken er Norges eneste rundkirke (og Nordens største) 
Les mer om Middelalderens kirker i Vestfold: www.kirken.no/tunsberg

Tønsberg hadde bred kontakt med omverden gjennom handelsforbindelse med tyskere, englendere, frisere og flamlendere. Forbindelsen med omverden ga både inntekter og kulturelle impulser til byen. Hanseatene spiller etter hvert en dominerende rolle byens handel og næringsliv. Byens egen handel og skipsfart blir fortrengt på 1400-tallet.

Kongeborg
Tønsberg og Slottsfjellet står sentralt i norsk historie og området har vært benyttet av flere av Norges konger.
Det var Kong Håkon Håkonson IV (konge 1217- 1263) som sørget for byggingen av teigsteinsborgen og anla forsvars - murene som vi i dag kan se ruinene etter. Den ensete steinbygget som var anlagt tidligere på Slottsfjellet var den gamle Mikaelskirken, reist en gang på 1100- tallet
Sønnen til Kong Håkon;  Magnus Lagabøter fullførte farens anlegg med det store teglkastellet (1276). Dersom den ytre muren og indre borggården ble tatt av fiender, var kastellet den siste forsvarsstillingen.
På Tallak , området nedenfor Slottsfjellet, ble det drevet et teglverk som forsynte byggelaget med stein. Ovnen der teglsteinen ble brent er det funnet rester etter på området.
I dag er det bare ruiner igjen av hele det storslagne anlegget på Slottsfjellet.

Slottsfjellet med ruiner av Tunsberghus festing og borg
Mikaelskirken er den eldste steinbygningen på Slottsfjellet. Bygget sto ferdig før 1191.
Kirken var viet til St Mikael, helgenen som skal veie sjelene på dommens dag. Kirken var bygd i to etasjer med en kryptkirke under.  Kirken eide store jordgods og var rikt utsmykket. Den var et populært pilegrimsmål og ble besøkt av pilegrimer.
Bredestuen er anleggets største bygning (dekket 600 kvm), oppført i teglstein av Håkon Håkonson.
I byggets nordre fløy bodde kongen og hans familie, i sørfløyen var det vaktstue, kjøkken, magasiner og kongshall.
Teglkastellet oppført av Magnus Lagabøter i 1276. Bygget besto av 5 etasjer, med utsiktsrom for vaktmannskap. Her var kjøkken og soverom for vaktene. I kjelleren var det fengsel.
Ringmuren omkranset hele anlegget og løp rundt hele Slottsfjellsplatået. Ringmuren ble oppført av Håkon Håkonson. I dag ser vi rester av muren og flere av kastellene og mindre vakttårn; rondeller 
Teglverket som forsynte anlegget med byggestein, er det funnet rester etter på området der Vestfold Fylkesmuseum er i dag.
Baglerbrønnen som er kjent fra historien, har man også funnet rester etter.

På 1400- tallet forfalt bygningene Tunsberg hus
I 1503 ble kongeborgen på Slottsfjellet brent og jevnet med jorden.
(kilde: Heftet "Vestfold, Historiske steder", utgitt av Vestfold Historielag, 1963)

Prinsesse Kristina av Tunsberg
Kong Håkon Håkonsons datter, prinsesse Kristina bodde i Tunsberg. En dag kom en  spansk delegasjon, utsendt fra den spanske kongen. Den spanske delegasjonen hadde kommet den lange veien til Tunsberg på frierferd! Kongen av Kastilla ønsker en norsk prinsesse til kone for en av sine brødre.
Det ærefulle frieriet ble godtatt, men kong Håkon bestemte at Kristina selv skulle få velge brudgommen blant kongens fire brødre.
Prinsesse Kristina forlot Tunsberg med et stort følge til Spania og skal vi tro fortellingen vekket det praktfulle følge oppmerksomhet hvor de kom. I Normandie kjøpte følget hennes 70 hester og ferden gjennom Frankrike ble et triumftog for den norske prinsessen. I hver by de kom til, ble følget møtt av folk. Rike grever tilbød overnatting for de langveisfarende i sine slott. 

Vel framme i Spania, fikk Prinsesse Kristina endelig møte sine friere. Hun valgte  kongens yngste bror, prins Don Philip til sin ektemake.
Vi får tro at de levde lykkelig sammen i Spania, men prinsesse Kristina fikk ikke leve lenge. Etter bare fire år i Spania døde Kristina. Hun ble gravlagt den lille spanske landsbyen Covarrubias.

Kristendommen i Norge

Kristendommen ved den katolske kirke blir en samlende faktor i hele Europa.
Kirken blir en sentral samfunnsaktør og kirkens forordninger får også stor innflytelse på livet for enkeltmennesket.
Keisertiden er for lengst forbi og ingen mektige konger i Europa er i stand til å samle store riker. Paven får et sentralt åndelig herredømme og blir etter hvert en sterk politisk maktfaktor.
Det organiseres pilegrimsferder og korstog. Det første korstog organiseres i 1095 for å befri det hellige land fra muhamedansk styre. Siden drar det ut fler korstog og ikke alle har like fromme mål og benytter langt fra fromme virkemidler.
På denne tiden blir Middelhavets handelsveier gjenåpnet. Mange av disse hendelsene fører til en oppblomstring av handel og håndverk. Det blir vekst i de etablerte byene og nye bystrukturer tar form.

Kirken var europeisk og sterkt sentralisert i sin organisering. På den måten blir Norge knyttet tettere til Europa og europeiske samfunnsformer. Kontakt og påvirkning fra omvreden hadde man hatt også tidligere gjennom handelsvirksomhet og røvertokt, men i denne perioden blir kontakten utvidet og formalisert på en annen måte.
 
Kirkebygg

Under Olav Kyrres regjeringstid (1050) er det stor byggevirksomhet  over hele landet og byggevirksomheten fortsetter utover på 1100-tallet. Kirken så det som en viktig oppgave å opprette mange kirker over hele landet for å bygge opp sin institusjon. Det ble bygget et stort antall kirker, både trekirker (stavkirker) og steinkirker etter europeisk mønster og forbilder.
I perioden mellom 1100- og 1300-tallet, ble det reist ca 1200 kirkebygg i Norge, en periode på 200 år. Tettheten av kirkebygg må ha vært stor! I samme periode har befolkningen i landet knapt oversteget 500.000.

Klostervesenet

Klostervesenet i Middelalderen var en europeisk kirkelig organisasjon. Hvert kloster representerte en klosterordenen med egne forordninger. Klosteret var underlagt moderkirken og var på mange måter uavhengig av stedlig biskop eller konge. Målet var å opprette klosteranlegg i hvert av de 5 bispedømmene i landet, med egne konvent for nonner og munker.
Flere klosteranlegg i ble bygget i Norge og ulike klosterordner ble opprettet etter europeisk mønster. Selv om Klostervesenet ofte ble regnet som en lukket samfunn, brakte klostrene også  med seg kunnskap og influerte ofte samfunnet der det ble etablert.

Reisevirksomhet  og kontakt med omverden  i Middelalderen

Påvirkning utenfra og kontakt med omverden foregår ikke bare gjennom kirkens institusjoner og presteskap. Pilegrimer, korsfarere,  handelsreisende og omreisende håndverkere bringer også med seg inntrykk og kunnskap fra andre steder.  Langs landeveien ferdes også andre grupper  som omreisende gjøglertrupper, skalder og trubadurer. Ikke alle landeveisfarende hadde like gode hensikter slik som landeveisrøvere, lykkejegere og utstøtte.

Svartedauden

Kontakt med omverden er ikke alltid bare en berikelse.
Sykdom og pestepidemier herjet i Europa og Norge slapp ikke unna.
Svartedauden ble En av de mest seiglivede pestepidemier ga store smerter og voldsom død. Før døden inntraff utviklet pasienten væskende byller på kroppen og huden fikk sorte flekker, derfor fikk epidemien navnet Svartedauden.
Store deler av befolkningen i hele Europa strøk med. I Norge ble enkelte bygder lagt øde. Man regner med at pesten tok livet av nesten en tredjedel av befolkningen.
Svartedauden og de andre pestepidemier skapte naturlig nok redsel og skrekk blant folk. Pessimisme og angst rådet og som følge av dette utviklet gudsfrykten seg til askese eller religiøs ekstase. I andre miljøer gikk man til den motsatte ytterlighet og valgte å leve i umoral og livsnytelse.